Lisa Laks forteller fra sitt korte liv: Sykdom, sårskader og massedød

Havforskningsinstituttet, Matre forskningsstasjon, november 2023.

Jonatan Nilsson betrakter fisken som spreller og kaver i det blå plastkaret. Den svømmer rundt og rundt og dunker hodet mot veggene. Vaker. Tydelig utilpass. Noen vil si desperat.

Hva skjer?

– Laksen svømmer i vann med en temperatur på 32 grader, forklarer Nilsson.

Han er lakseforsker.

Akkurat nå utsetter han fisken for det samme som millioner av laks i Norge gjennomgår flere ganger hvert år. 30 sekunder i varmt vann. Denne behandlingen brukes for at den fryktede lakselusa skal slippe taket i fiskeskinnet.

Det kalles termisk avlusning.

Hvordan det føles for laksen?

Brennhett.

Laksen kan dø av det. Eller bli svært svekket. Og mottakelig for en rekke sykdommer.

Jonatan Nilsson tar frem en håv. Han løfter laksen ut av det varme vannet. Flytter den over i et lite basseng hvor vannet holder ni grader. Laksen roer seg. Bevegelsene ser mer normale ut. Ikke noe dunking mot veggene, ikke spastiske sprell og ingen desperasjon.

Laksen vet ikke noe om det som snart skal skje. At den vil bli bedøvd og skåret opp. Slik at forskerne kan ta ut datachipen som er operert inn like ved fiskens hjerte.

Prolog:

I denne artikkelen skal vi ta sjansen på noe som er umulig. Vi skal inn i laksens hode, i laksens følelsesliv. En fisk kan selvsagt ikke snakke. Men vi velger å gi laksen en stemme. En stemme som både svarer på og stiller spørsmål.

Hvorfor?

Fordi det kan hjelpe oss å forstå noe viktig: Den totale belastningen en oppdrettslaks utsettes for i løpet av sitt korte liv.

Hvordan er det egentlig å være oppdrettslaks i Norge?

Etterleves lovens strenge krav til dyrevelferd? I et land der det ble rapportert om 65 millioner døde oppdrettslaks i 2023.

Bli med på en historie som strekker seg over 18 måneder. Altså den tiden laksen er i sjøen i en oppdrettssyklus.

Si hei til Lisa Laks.

Alt hun forteller har skjedd. Det kan dokumenteres.

Del 1: Begynnelsen

Fra mai til september 2019

– Jeg vil si at jeg hadde flaks.

– Ja vel?

– Barnedødeligheten i oppdrettsnæringa er høy. Sjekk dette tallet, da: Over 100 millioner babylaks ble rapportert som døde eller destruert i norske settefiskanlegg i 2019.

– Men du overlevde?

– Ja, men jeg visste jo ikke hva som ventet meg de neste 18 månedene. I sjøen.

– Hva snakker du om?

– Mye. Infeksjoner. Sykdom. Massedød. Som ofte kan forklares med avlusning. For eksempel i varmt vann.

– Kan du si litt mer om det?

– Det er kanskje best å slippe til fagfolka. Sjekk med Lars Helge Stien, for eksempel. Han er forskningssjef på Havforskningsinstituttet.

– Det begynner med at man trenger sammen laksen i merden, opp mot en brønnbåt. Den pumper fisken opp i et behandlingssystem. Behandlingen er 30 sekunder i varmt vann med en temperatur mellom 28 og 34 grader.

– Hvordan opplever fisken dette?

– Både trengingen, pumpingen og behandlingen medfører risiko for skade på fisken.

– Hvordan er reaksjonen på det varme vannet?

– Vi ser en kraftig atferdsrespons hos laksen. Den blir veldig stresset.

– Det store vendepunktet i livet mitt? Definitivt 27. mai 2019. Da ble jeg satt ut i sjøen. Sammen med 1.198.666 andre laks, fordelt på seks merder. En merd er innhegningen der vi svømmer rundt.

– Hvor mye veide du da?

– 116 gram, for å være nøyaktig.

Hvordan var det å komme i sjøen?

– Veldig uvant. Men gjellene mine klarte faktisk å puste i saltvann. Ikke alle fikser det.

– Kan du si noe om hjemmet ditt?

– Anlegget heter Oksen. Eid av Mowi, verdens største oppdretter av atlantisk laks. Litt seinere kan du lese hva de mener om driften her ute.

– Anlegget ligger ved Sotra, utenfor Bergen. Massevis av øyer, holmer og skjær.

– Høres jo idyllisk ut?

– Tja.

– Ikke?

– Oksen er ikke det eneste oppdrettsanlegget i dette området. Det er en haug andre her også.

– Skjønner. Da må vi kanskje snakke om ... Du vet?

– Nei, ikke henne. Vær så snill.

– Men hun er jo en sentral del av denne historien?

– Drittkjerring!

– Men det er viktig at folk får vite hva hun driver på med, ikke sant?

– Ok, da. Du får slippe henne til.

– Jeg skjønner for så vidt godt at Lisa ikke kan fordra meg. Men sånn er nå livet i laksebransjen. Hardt.

– Du har hatt litt flaks i livet, du også?

– Jepp. Har egentlig vært sykt heldig. Jeg har jo bare ti dager på meg. Til å finne en laks, altså. Hvis ikke dør jeg. Av sult. Jeg kan ikke høre. Øynene mine aner bare strimer av lys. Så det er mye tilfeldigheter, ja.

– Men svømme, det kan du?

– Nei, nei. Jeg bare driver av gårde med havstrømmene. Og håper. På at jeg skal komme kloss innpå en laks hvor jeg kan sette meg fast. Jo flere laks, desto flere muligheter.

– Hvordan har utviklingen vært, synes du?

– Helt topp! De siste tiårene har antallet oppdrettsfisk langs norskekysten økt voldsomt. Det er nå nesten tusen ganger flere mulige verter for oss lakselus enn det var på 70-tallet.

– Ja, der har du Laura. De første signalene på at hun hadde slått til, kom et stykke ut på sommeren 2019.

– Hva skjedde?

– Det var noe med smaken på fôret. Det inneholdt Emamectin. Dette stoffet skulle visstnok lakselusa få i seg ved å spise blodet og slimet vårt. Noe som fører til hemming av nervecellene på lusa. Som dør. Men ...

– Ja?

– Jeg vet ikke hvor godt såkalt fôrbehandling funker. Medikamentene har på sett og vis utspilt rollen sin.

– På hvilken måte?

– Nei, hør heller med en av forskerne som var med på å teste de nye ikke-medikamentelle metodene.

– Forslag?

– Anne-Gerd Gjevre, for eksempel. Hun var forsker på Veterinærinstituttet den gangen.

– I 2015 hadde mange av de vanlige lusemidlene slutta å virke. Lakselusa var resistent. Oppdrettsnæringa hadde et enormt behov for nye metoder for å bli kvitt lusa. Det var grunnen til at vi starta opp forsøkene våre med termisk avlusning.

– Din rolle her?

– Jeg hadde en sentral rolle i prosjektet og var med på planlegging, gjennomføringen og rapportskriving.

– Men?

– Jeg har jo hatt dårlig samvittighet for dette. Jeg bebreider meg sjøl fortsatt.

– Det er noe vi må forklare folk litt bedre.

– Jaha?

– Dette oppdrettsanlegget mitt, altså Oksen, det befinner seg i et av landets verste områder.

– Kan du utdype?

– Vi bor i det som kalles «Produksjonsområde 3». Det går fra Karmøy til Sotra. Her er det størst lusepress i hele landet. Knapt noe annet sted står anleggene like tett som her. Vi har høyest dødelighet. Selvsagt på grunn av lusa. Bare spør hun derre drittkjerringa om hvordan de holder på.

– På det lille hodet mitt er det to antenner. De er formet som små kroker. Det er dem jeg borer ned i skinnet på laksen.

– Og når du først har fått tak?

– Jeg er god på å klore meg fast. For nå har jeg tilgang på yndlingsmaten min: Lakseskinn, slim og hud. Det er bare å gnafse i vei.

Del 2: Kampen for tilværelsen

Fra september 2019 til august 2020

– 2. oktober 2019. Krise. 10.300 døde laks i merd nummer 2 på Oksen. På én eneste dag. Vi er blitt lusebehandlet med ferskvann. Det oppstod noen «velferdsmessige utfordringer», som Mowi kaller det. I tillegg er vi badebehandlet. Med et stoff som heter Azamethiphos. Arbeiderne må ha på seg vanntette verneklær, hansker og ansiktsmaske når de bruker det. Det står i veilederen at dersom noen blir forgiftet av Azamethiphos, kan symptomene omfatte: «hodepine, utmattelse og kraftløshet, mental forvirring samt synsforstyrrelser, kraftig spyttsekresjon og svette, krampelignende magesmerter, stramhet i brystet, diaré, forsnevring av pupiller og økt slimproduksjon fra bronkier.» Det står også at produktet er «meget farlig for skalldyr foruten å være farlig for fisk og andre vannlevende organismer.»

– Blod. Det smaker enda bedre enn slim og fiskeskinn. Så jeg eter meg nedover i fiskekjøttet for å finne det beste jeg kan tenke meg. Når du først har fått smaken på blod, ja, da klarer du ikke stoppe. Jeg er nå blitt en fastsittende lus. Og det er slett ikke sikkert at disse nye metodene biter på meg.

– Vi ble kjørt gjennom første termiske avlusning i slutten av oktober 2019. For oss oppleves det som fryktelig varmt. Mattilsynet hadde kort tid før dette faktisk varsla at det skulle bli slutt på termisk avlusning. Men det var lite som tydet på at noen hørte på det øret. Tvert imot. Det nærmeste året skulle det bli mer.

– Du tenker kanskje at disse brønnbåtene alltid fungerer som de skal. At alt går etter planen. Særlig.

– Jeg tror ikke det er noen som mener at termisk avlusning gir god velferd. Det er heller ingen som ønsker å avluse fisken sin. Her har vi en slags tvangssituasjon. Man må avluse fisken for å holde seg under lusegrensen.

– Og så er det fiskehelsepersonellet sin oppgave å vurdere hvilke metoder som er egnet, og hva laksene i merdene til enhver tid kan tåle.

– Fiskehelsebiologene liker å telle oss. Lusegrensa er på 0,5 voksne hunnlus i snitt per fisk. Er den over det, må de kjøre på med tiltak. Hvis de ikke får ned lusetallene, må de redusere produksjonen. Og da taper de masse penger.

– Her på Oksen blir vi stadig flere lakselus. Etter at jeg har sluppet skallet for siste gang, er jeg nemlig kjønnsmoden. Attraktiv. Gjett hvem som kommer snikende.

Nemlig. Hannlusa.

Og vi vet jo hva mannfolk er opptatt av.

– Det er adventstid. De har påvist «Tenacibaculum maritimum», en bakterie som angriper gjellene våre. «Haustsjuka» er her også.

– Hva er det?

– Prikker i gjellene, blødninger, betennelse, dødt vev og sirkulasjonsforstyrrelse. Sannelig fant de ikke amøbegjellesykdom i tillegg. Likevel ble det en ny runde med termisk avlusning. Mer bading i veldig varmt vann. Mattilsynet har nettopp vært her. Rapporten forteller om «høy dødelighet». Jeg kan røpe tallet: 1700 døde bare på én dag i merd 6.

– Mannfolk er bare så pågående. Ofte setter de seg oppå oss hunnlus før vi er kjønnsmodne.

– Hvorfor det?

– Bare for å sikre seg en sexpartner. Ærlig talt ... Jeg kan jo ikke pare meg før etter det siste skallskiftet. Men da produserer jeg eggsekker. To hver gang.

– Hver eggsekk inneholder mellom 150–400 egg. Jeg passer på eggene til de er klare for klekking. Og så, ta-ta, slipper jeg dem. Massevis av lusebarn er klare til å finne nye, deilige lakser å bite seg fast i.

– Nei, det ble ikke noe julefeiring å snakke om. Ny runde med termisk behandling. Den forbanna lusa gir seg ikke. Lusetallene fortsatte å stige over nyttår. 1,64 voksne hunnlus per laks.

– Det er vel over lusegrensa?

– Tre ganger over! Velkommen 2020. De som trodde at termisk avlusning var på vei ut, kan ta seg en fiskebolle.

– Midt i januar starta Mowi opp igjen med å gi oss behandling i varmt vann. De holdt det gående i fire uker på rad, på ulike deler av anlegget. Du kan jo sjekke med Anne-Gerd. Hva tenker hun om denne metoden nå?

– Jeg føler at jeg har bidratt til at veldig mye laks har vært utsatt for en mishandling. Det synes jeg har vært veldig vanskelig å tenke på. Jeg bebreider meg fortsatt for at vi, eller jeg kanskje, ikke var forutseende nok.

– Til å?

– Til å se den panikkreaksjonen som kunne oppstå når laksen blir eksponert for en temperatur som faktisk er dødelig.

– Vi er kommet til februar 2020, og det er klart for en ny runde med avlusning. Det er kun gått ei uke siden den forrige ble avslutta. Vi er fortsatt groggy etter det. Det er forhøyet dødelighet her på grunn av avlusninga. Denne gangen skal vi behandles med ferskvann.

– Hvorfor ferskvann?

– Tanken er at lusa slipper taket når den kommer i ferskvann. Men det er den samme trengingen og pumpingen. Bare spør Lars Helge.

– Vi snakker om 100.000 fisk som skal gjennom systemet. Det er stressende og risikofylt. Det kan være skarpe svinger eller kanter. Det kan være at de kolliderer inn i hverandre. Da kan du få snuteskader, skader på finner, skader på øynene og sår. Det er veldig vanskelig å unngå det i en slik prosess.

– Og i verste fall?

– Akutt dødelighet.

– Det måtte jo komme til slutt. PD, som vi sier, er et virus som angriper bukspyttkjertelen. I april kom prøvesvarene fra laboratoriet. Positive tester over hele linja. Pankreassykdom kan gi svært høy dødelighet. Vi mister rett og slett appetitten. Dessuten snakker vi om store muskelskader.

– Du trodde kanskje jeg hadde gjort mitt etter at jeg slapp eggene løs i sjøen første gang. Feil. Jeg har et aktivt sexliv. Noen ganger trenger det ikke gå mer enn 24 timer før jeg er i gang med en ny runde. Som nevnt, jeg lager minst elleve par med eggsekker i løpet av livet. Men nå er jeg straks ferdig med min jordiske tilværelse. Ei lakselus kan maks leve i 250 dager. Det plager meg ikke. Døtrene mine overtar lett. Bare tenk på hva jeg har produsert i løpet av mitt korte liv:

– 400 egg x 2 eggsekker x 11. Det blir 8800 egg.

Lagt av ei eneste lus. Ikke rart vi ruler langs norskekysten.

– Er det ikke det ene, så er det andre ting. Mai måned var alt annet enn skjønn. Det var behandling her hver eneste uke etter frigjøringsdagen. Ikke bare termisk avlusning. De spyler og børster oss også. Det går ut over det beskyttende slimlaget vårt. Jeg hørte hva fiskehelsebiologene sa. At det er spyleskader på fisken, samt økt dødelighet. Jeg trodde kanskje vi var kvitt Laura Lakselus nå, hun lever jo ikke særlig lenge. Glem det. Som mor, så datter.

– Hei, hei. Jeg heter Laura Lakselus den yngre. Jeg skal fortsette der hvor moren min slapp. Forholdene blir stadig mer behagelige. Det er jo en kjent sak at vi trives best når det blir varmere i vannet. Dersom temperaturen i sjøen for eksempel øker fra 9 til 11 grader, som nå, vil det gi en dobling av smittepresset fra oss lakselus.

– Vi er snart i midten av juni 2020. Det er på tide å telle opp. Vi er nå 1.059.096 lakser igjen i merdene. Det vil si at jeg har mistet 139.570 venner siden vi ble satt ut. Eller for å bruke bransjesjargongen: Akkumulert dødelighet er 12,2 prosent. Akkurat nå veier vi 3,3 kilo i snitt. Siden lakseprisen ligger på rundt 70 kroner, betyr det at hele gjengen her er verd nesten 245 millioner kroner til sammen. Spørsmålet er om Mowi klarer å mate oss opp enda et par kilo. Da tjener hovedeier John Fredriksen mer.

– Det har ligget brønnbåter her åtte uker på rad. Avlusning, selvsagt.

I tillegg har det dukket opp noe som kalles «Hjertesprekk». Det er et virus som angriper hjertemuskulaturen vår.

– Du tror kanskje laksen hopper i merdene fordi den er glad. Nope. Det er fordi den klør av lakselus og prøver å bli kvitt den.

– Men vi biter oss fast. Mowi tok bare et par ukers pause, og så var det på’n igjen med avlusning. Midt i fellesferien. Ha! Jeg er nå her fortsatt. Tror det kan bli en bra høst.

– Alt handler om lus her ute. Og det som følger med. Nå i august dukket det opp enda en sykdom. Noen kaller den for «blodøye». Vi snakker om byller på hud, ved brystfinne og på indre organer. Syk laks lider betydelig over tid før den dør. Forskere mener også det kan være en sammenheng mellom utvikling av blodøye og termisk avlusning.

– Det er nå gått ett år siden Mattilsynet annonserte at termisk avlusning skulle avvikles. Det ser ikke sånn ut, akkurat. Mowi kjørte på med metoden til langt ut i august. I tre uker, med brønnbåten Frøy Merlin. Gjett hva som skjedde? Etter fullført behandling kom lusa kjapt tilbake. Hele anlegget måtte rett inn i en ny runde. Du kan selv sjekke hva Mowi sier om lus og sykdom. De har nok sitt eget syn på saken.

Del 3: Døden i merdene

Fra september til november 2020

– Jeg fikk selvsagt rett. Høsten ser bra ut. Tellingene viste 1,67 voksne hunnlus per laks da vi gikk inn i september. Tre ganger over lusegrensa. Det er 16,2 grader i sjøen. En helt nydelig temperatur. Hører Mowi har bestilt en for oss ukjent brønnbåt for å bistå med lusebehandling. En nødløsning.

– En ukes pause. Og så var vi i gang igjen. September skulle bli en skikkelig drittmåned. Fire uker på rappen med lusebehandling omkring på anlegget. Det toppa seg med termisk avlusning på tampen. Kanskje ikke så rart. Lusetallene var helt natta. 2,6 voksne hunnlus per laks. 5,8 bevegelige lus i snitt per laks.

– Vi er nå nede i 998.623 individer. Siden sist telling i juni har det forsvunnet 60.000. Det går for å være ganske bra, sies det. Jeg vet nå ikke helt. Hva sier egentlig de som jobber med å overvåke dette?

– I Dyrevelferdsloven står det at fisk har en egenverdi utover den nytteverdien den har for mennesket. Men når det kommer til stykket, er det pengemakta som rår. Da blir mye lidelse vurdert som «nødvendig».

– Fiskehelsepersonellet gjorde en såkalt risikovurdering før behandlingen nå i september.

– Og hva sa den?

– Der innrømmet de at termisk avlusning er lite skånsomt for svake fiskegrupper. Men de hadde det fryktelig travelt. Noe som gikk ut over oss i merd 5. Og her siterer jeg Mowi ordrett: «Det er høye lusetall som må̊ slås ned med det samme. Vi har derfor ikke anledning til å vente på et annet og bedre behandlingsverktøy.»

– Den siste uka i september 2020 var vi skikkelig i støtet her ute på Oksen. Mowi satte selvsagt i gang med tiltak. Noen merder skulle avluses, andre skulle slaktes ut. Ikke så vellykka, kan du si. Hørt om intern smitte? Jo da, vi hoppa over fra ubehandla merder til merder som allerede var avluset og hadde lave lusetall.

– Hvordan går det an?

– Brønnbåten hadde problemer med posene som ble brukt til oppsamling av lus etter behandlingen. Maskene var for store. Kult for oss. Så prøvde de med doble luseposer. Men noen av dem falt av. Eller så ble det hull i dem. Ingen hadde kontroll på hvor mange lus som kom seg ut av disse posene og ned i merdene som allerede var behandla.

– Kan du forestille deg hvordan det er å bli kjørt inn rørsystemet på en brønnbåt uten at det er vann der?

– Vondt?

– Gjett om. Det var akkurat dette som skjedde da de skulle behandle fisken i merd 5 siste uka i september. De glemte å slå på vannet, gitt. Så mange av vennene mine «gikk tørt», som det heter. 2000 døde laks, på ti minutter.

Total dødelighet bare denne ene dagen endte på 10.500 lakser.

– Vi dominerte i hele fjorden utover høsten. Høyt lusepress, kalles det. Mowi sleit. Men på grunn av en svært krevende lusesituasjon i Agder, var alt av faste behandlingsfartøyer dratt dit. Så de måtte leie inn eksterne båter for å håndtere lusepresset her på Sotra.

– Vellykket?

– He, he. Kommer an på hvem du spør. Den innleide brønnbåten hadde liten kapasitet og brukte lang tid for rigging. Fint for oss, da. Det gikk en hel, lang dag til å bli ferdig med bare én merd på Oksen. Mange tekniske stopp, reparasjoner over flere dager. Innimellom måtte de over til Syltøy for å holde lusenivåene nede der.

– Det er mange som hangler nå. Luseskader, sår i hoderegionen og prikkvise merker etter lus på hele kroppen. Slapp fisk. Og ny smitte, selv etter avlusning.

– Hva gjør Mowi nå, da?

– Det har vært krisemøte i ledelsen. Den har konkludert med at slaktinga må starte. Vi veier nå rundt 4,5 kilo. Ifølge slakteplanen skal vi stå i sjøen et par måneder til.

– Har du regna på fortjenesten hvis dere øker vekta med én ekstra kilo?

– Jada. Svære tall. For de to siste merdene betyr det rundt 20 millioner i økte inntekter. Men det betyr også flere runder med lusebehandling. Noe som gir andre type sykdommer. Bare spør han forskningssjefen.

– Det er ikke til å unngå at det er risiko for skader og dødelighet forbundet med termisk avlusning. For størsteparten av laksen går det bra. Men det er gjerne en undergruppe som har fått skader og sår.

– Og hvis det er kaldt i vannet, så kan disse sårene få bakterieinfeksjoner. De kan utvikle seg og gi langvarig lidelse for dyrene.

– Nå går det mot slutten, tror jeg. Vi har hatt en ny runde med lusebehandling nå i oktober. Trenging og pumping. Spyling med vann i en såkalt Hydrolicer. Men allerede før behandling var det økt dødelighet her. 500 laks med buken i været daglig, bare i vår merd. Og det må nødslaktes på grunn av sykdom.

– Hvilke sykdommer snakker vi om nå, da?

– Hjertesprekk og Pasteurella. Ja, du husker «blodøye», ikke sant? Byller på hud, ved brystfinne og på indre organer.

– Det har i tillegg vært mye maneter i sjøen. Dette har påvirket gjellehelsen vår. Den siste avlusninga var ikke så veldig vellykka. 3600 døde. Men vi måtte jo behandles. Fordi vi står sist på slakteplanen. Mowi må holde seg under lusegrensa, okke som.

– Hvor stor del av dødeligheten i oppdrett som skyldes avlusning? Det er litt vanskelig å kvantifisere eksakt. Du har akutt dødelighet, som oppstår rett etter behandling av fisken. Men du har også en langvarig dødelighet. Særlig senhøstes og om vinteren. Da klarer ikke immunsystemet til fisken å kjempe like godt mot bakteriene som trenger inn i sårene fiskene har fått. Da får du disse bakterieinfeksjonene og sykdommene.

– Hvis vi hadde sluppet å avluse fisken, hadde vi helt sikkert halvert dødeligheten i næringen.

– Det er kanskje like greit å bli ferdig med det. Snart kommer bløggebåten og henter oss. Vi har hatt økt dødelighet i det siste på grunn av maneter og sjøstjerneyngel.

– Ikke så lett å gjøre noe med det, da?

– Greia er at vi har mange diagnoser og er veldig svake i utgangspunktet. Så da blir vi et lett bytte for andre ting. Jeg hørte at det gikk med 8350 venner nylig. Men nå drar det seg mot november. Da er det slutt.

– Det er tomt her nå. Datoen er 15. november. Bløggebåten Aqua Merdø kom klokka halv ni i formiddag og pumpet opp resten av laksen i merd 3 og 5. Så satte de kursen mot Mowis pakkeri i Rogaland. I løpet av denne produksjonssyklusen har det totalt vært 32 ikke-medikamentelle avlusninger på hele eller deler av Oksen. 16 av disse har vært termisk avlusning.

– Men du har overlevd?

– Oh, yes. Hvis jeg er heldig med strøm og vind, kan det jo hende jeg finner meg en ny fisk. Jeg har uansett satt spor etter meg. På laksen.

– Snart skal vi ut og fly.

– Såpass?

– Jada. Til Den arabiske halvøya.

– Wow!

– Men først skal vi bedøves. Og bløgges. Det heter seg at bedøvelsesmetoden ikke skal påføre oss vesentlig stress eller smerte. Som om vi ikke har hatt nok av det de siste 18 månedene. Deretter går turen til Rogaland og pakkeriet der. Så ...

– Ja?

– Det er vel bare å si takk for seg.

– Takk for praten.

Epilog:

Lisa Laks ble pakket i iskasser og sendt på en trailer som gikk fra Ryfisk på Hjelmeland til Gardermoen. 17. november klokka 15:21 lettet flyet med Lisa om bord. Det hadde kurs for Doha. Sju timer seinere ble hun tatt imot av Qatar National Import & Export. Som straks sørget for at hun ble sendt videre til laksesultne arabere.

I april 2021, et halvt år etter at Lisa Laks ble lagt på de skinnende, qatarske middagstallerkenene, skjedde det noe overraskende.

Mattilsynet snudde 180 grader.

Og bestemte at termisk avlusning ikke skulle bli forbudt likevel. I pressemeldingen fra tilsynet het det:

«Dette betyr at det vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus dersom effekten mot lusa er god og behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte.»

April 2024.

Tilbake til forskningsstasjonen på Matre. Hvordan gikk det med forsøkene vi fikk se i november 2023? Du husker sikkert laksen som sprellet panisk da den ble utsatt for varmt vann. Hva oppdaget Jonatan Nilsson da han leste av datachipene som hadde vært operert inn rett ved laksens hjerte?

– Vi mistenkte at det kunne oppstå forstyrrelser i hjerterytmen når fisken blir eksponert for det varme vannet, sier lakseforskeren.

– Foreløpig analyse av dataene viser at hjertet på laksen slo sterkere og raskere når den ble behandlet. Men vi så ikke tydelige tegn på hjerteforstyrrelser, forteller Nilsson.

– Og da laksen kom tilbake i det kalde vannet?

– Da ble hjerterytmen normal igjen.