Regjeringen varsler endringer hos barnevernsinstitusjoner

Barn ned i 13-årsalderen blir rusavhengige på institusjonene som skal hjelpe dem.

Sara ble rusavhengig mens hun bodde på barnevernsinstitusjon. Ronja ble utsatt for overgrep mens hun var under barnevernets omsorg.

Mathilde ville bruke sine erfaringer for å hjelpe andre. Så ble hun funnet død på en benk i Oslo sentrum.

NRK har i prosjektet Instukids satt søkelys på rus på norske barnevernsinstitusjoner i form av en større artikkelserie og en Brennpunkt-dokumentar.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier disse historiene viser hvorfor noe må endres.

– Dette er noe av de mest sårbare ungdommene våre. Samtidig er dette noe av de tøffeste, sterkeste barna vi har, som agerer helt menneskelig for å beskytte seg selv, sier hun under en pressekonferanse torsdag.

Rundt 1000 barn bor i dag på ulike barnevernsinstitusjoner. Barneminister Kjersti Toppe (Sp) erkjenner at institusjonene har systemutfordringer som gjør at hjelpen de får ikke strekker til.

– Barna har gode fagpersoner rundt seg, som jobber for å ivareta de på en god måte. Men mange opplever hyppige flyttinger og behandlingsbrudd. Samtidig blir utfordringene og livssituasjonenes deres gjerne vanskeligere.

Vil flytte rusbehandling og kartlegging

Allerede i 2022 utnevnte regjeringen et utvalg som skulle vurdere hva slags omfang fremtidens barnevernsinstitusjoner skal ha. De la frem sine forslag til forbedringer høsten 2023, i en såkalt NOU-rapport.

Regjeringen varsler nå konkrete tiltak og nye lovforslag for å bedre kvaliteten på det norske barneverket, sier Toppe. Disse skal legges frem våren 2025.

Blant annet skal institusjoner ikke selv gi helsefaglig behandling eller rusbehandling.

Tverrfaglig helsekartlegging er planlagt å bli overført fra Bufetat til helsesektoren, og ansvaret for rusbehandling skal overføres til helsesektoren.

– Barn i barnevernet skal som alle andre motta den helsehjelpen de har behov for og rett til. De skal oppleve at de har en fremtid, at de er verdt noe, og at det er vår jobb sammen å få til dette, sier Rønning-Arnesen.

Regjeringen vil også at barnevernsinstitusjoner skal ha et ambulant helseteam tilknyttet spesialisthelsetjenesten.

– Disse skal kompetanse både på psykisk helse og ruslidelser, og skal kunne veilede ansatte på institusjonene. Vi skal også øke kompetansen om rusmiddelbruk i institusjonene, og vi skal styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten.

Marcus Kvitflo Andersen, som selv har erfaring fra livet på institusjon og bidro med innspil til NOU-rapporten, sier det viktigste nå er at det skjer en reell endring.

– Man kan skrive så mange strategier og rapporter man vil, men det må skje en reell endring. Disse barna må flyttes mindre. Barn møtes konstant et system som de må tilpasse seg, i stedet for at hjelpen tilpasses dem.

Hjelp i egne regioner

Regjeringen vil også jobbe for kommunale botiltak som alternativ til institusjon for enkelte barn, forteller statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp).

– Den aller viktigste jobben skjer i kommunene. Vi vet hvor viktig det er at barn og unge får et helhetlig tlbud fra både statlige og kommunale tjenester. Regjeringen har som mål at de fleste skal få dette i sin egen region, nær familie og nettverk.

Det er derfor blant annet sendt ut et forslag om et kommunalt forankret og frivillig botiltak med krav til døgnbemanning.

«Flere og bedre kommunale botiltak vil kunne styrke ettervernet for barn som har bodd på institusjon, og hjelpe dem med overgangen fra institusjon til å kunne klare seg selv», heter det i strategiplanen.

Rett til å fullføre videregående

Ni av ti som bor på barnevernsinstitusjon, fullfører ikke videregående skole innen de har fylt 21 år. Det kan ikke aksepteres, sier Kunnskapsdepartementets statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) torsdag.

Til høsten innføres også fullføringsreformen i videregående opplæring. Det betyr at retten til videregående opplæring ikke blir brukt opp før man har kommet i mål med studiekompetanse eller fagbrev.

– Det er særlig viktig for ungdom har av ulike grunner har utfordringer i opplæringen eller må starte på nytt. Det gjelder særdeles denne gruppen, sier Skaar.

– Videregående er ikke obligatorisk, men vi vet at dette er en stadig viktigere billett for å komme inn i arbeidslivet. Vi må gjøre mer for at unge skal få denne muligheten.

Vil innføre soning med fotlenke

Barn og unge som begår kriminalitet er også oftere i kontakt med barnevernet enn ungdom ellers.

Enkelte bor også på barnevernsinstitusjoner, sier statssekretær John-Erik Vika (Sp) fra Justisdepartementet.

Et av Barnevernsinstitusjonsutvalgets forslag var å utvide antall lavsikkerhetsplasser på ungdomsenheter for fengslede under 18. Vika sier torsdag at ungdomsenhetene er styrket med to plasser i år, fra åtte til ti.

Utvalget foreslo også at straff skal kunne sones med fotlenke i barnevernsinstitusjoner.

– Dette forslaget inngår i et arbeid med elektronisk kontroll, og en rekke endringsforslag vil om kort tid sendes på høring, sier Vika.