Gatemagasin-selgerne forsvinner: – Uten dem klarer vi oss ikke

– Asfalt betyr alt. Jeg har barn jeg må brødfø og regninger å betale. Hadde jeg ikke hatt gatemagasinet, hadde ikke økonomien gått rundt, sier Ann Iren Bjerkelo.

Det er færre gatemagasin-selgere i Norge.

En av de som er igjen, er Ann Iren Bjerkelo.

Hun står ved en av inngangene ved Kvadrat kjøpesenter, og selger gatemagasinet Asfalt hver dag.

Da Asfalt ga ut sitt første magasin i april 2009, var det over 100 magasin-selgere i fylket.

Nå er antallet halvert.

Pandemi og psykiatri

– Det er større verdi i å være gateselger enn de kronene du tjener. For mange er det en grunn til å stå opp om morgenen, sier Stine Hasfjord, redaktør i Asfalt.

Både hun og Erlend Paxal, redaktør i gatemagasinene under Stiftelsen Erlik, er enig i at pandemien har skapt ringvirkninger.

=Oslo har hatt en stabil nedgang i selgere de siste 10 årene.

Men etter pandemien er antall aktive selgere nesten halvert.

– Vi håper det også er positive grunner til dette, men en stor andel av selgerne som ikke kom tilbake, er de som var i aktiv rus, sier Paxal.

I Rogaland har Asfalt sett en tendens av økt uhelse i rusmiljøet etter pandemien.

Det har resultert med at terskelen for å bli selger har blitt så høy at folk ikke vil selge gatemagasin lengre.

– Du står så å si med en plakat der det står du sliter med rus. For selgerne som i tillegg sliter med psykiske lidelser er dette en stor påkjenning, sier Hasfjord.

Også Bjerkelo har merket nedgangen.

Hun begynte å selge gatemagasinet Asfalt da det rogalandsbaserte magasinet startet opp for femten år siden.

Siden da har hun vært inn og ut av rusen, og inn og ut av gatemagasinet Asfalt.

Men nå har hun vært rusfri i åtte år, og Asfalt-selger i til sammen fem år.

– Første gang jeg solgte Asfalt var det ganske mange selgere, opp mot 20 på ett salgskontor. Nå er det kanskje fire stykker innom salgskontoret på én dag, sier Bjerkelo.

Hvor blir det av selgerne?

Det finnes ingen kartlegging på hvorfor folk slutter som gatemagasin-selger.

Jobben er uforpliktende.

Som selger bestemmer du selv hvor ofte og hvor mye du vil selge. Man trenger heller ikke formelt si opp, bare slutte å møte opp.

Derfor er det lite informasjon og store mørketall om hvorfor folk eventuelt slutter.

Paxal og Hasfjord peker begge på pandemien som et punkt der tallene gikk kraftig ned, men av hver sine grunner.

Om disse grunnene kan ha noen sammenkobling, er vanskelig å si.

En rapport fra Sykehuset Innlandet viser at antall døde tredoblet seg blant de med alvorlig rus og psykisk lidelse i Norge under pandemien.

– Det finnes ikke noe vitenskapelig bevis for at det kan være en sammenheng. Det kan hende det stemmer, og det kan hende det ikke stemmer, sier rus-forsker Jørgen Bramnes, som også var med på å gjennomføre forskningen ved Sykehuset Innlandet.

Et tilbud for alle

– Uten selgerne klarer vi oss ikke. Vi fyller 15 år i år, om vi skal fylle 20 må vi begynne å se på muligheter for å endre hvordan vi jobber på, sier Hasfjord.

I mulige løsninger ser Asfalt til Erlik.

De har aldri vært eksklusivt siktet mot å rekruttere rusavhengige.

Men har selgere som er vanskeligstilt økonomisk, lever isolerte liv eller sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Å åpne målgruppen for å inkludere andre typer vanskeligstilte enn rusavhengige, kan være løsningen for Asfalt.

Tross nedgangen i antall selgere, er ikke Erlik-redaktøren urolig for Erliks fremtid.

Gatemagasinet tåler at det går ned i antall selgere.

– Behovet for tilbudet vårt blir kanskje mindre for noen, men er like stort for individet som trenger tilbudene gatemagasinene gir, sier Paxal.

• Har du lest om rusmiljøet blant barn og unge på barneverns-institusjoner? Her forteller 100 unge om at veien til sprøyter og piller er kort.
• Eller at ingen har tenkt på at utviklingshemmede trenger å lære om rusmisbruk på en annen måte?
• Tommy kjøpte heller mer sprit enn medisin, nå ønsker han at medisinen mot alkoholavhengighet skal komme på blå resept.