Alexander Lundgren (27) kaster armene til hver side og jubler.
– Dette er en stor bragd for meg, for jeg har aldri vært skoleflink, forteller han.
27-åringen leverte akkurat bacheloroppgaven sin. Det betyr at han straks kan kalle seg for barnehagelærer.
Egentlig vil Alexander aller helst ut i jobb nå. Samtidig frykter han få jobbmuligheter seinere dersom han ikke videreutdanner seg.
– Jeg frykter at en bachelor ikke strekker til senere, sier han.
Dilemmaet
Det har vært mye fram og tilbake de siste månedene.
På den ene sida virker det deilig å pakke sammen pensumbøkene og tjene penger.
På den andre sida vil nok en mastergrad gi flere karrieremuligheter og bedre lønn.
Alexander tar siste slurk av kaffen han måtte ha for å våkne. Så setter han seg på universitetsbiblioteket i Horten der han har oppholdt deg mye de siste månedene.
Dersom det er master som kreves i arbeidslivet i dag, er det noe han vil vurdere.
– Jeg vil bare nå opp til dagens standard, sier han.
Dobbelt så mange søker toårig master
I 2013 søkte omtrent 44.000 personer på toårig master.
På ti år har det nesten doblet seg.
Generelt viser årets søkertall en stor økning i søkere til universiteter sammenlignet med i fjor, men årets master-søknader er foreløpig ikke samlet eller publisert ett sted.
NRK har derfor spurt flere av de største universitetene om deres søkertall.
Universitetet i Sørøst-Norge, der Alexander går, har i år rekordmange søkere til toårig master og en vekst på 70 prosent på fem år.
På Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er det også en økning.
NTNU, OsloMet og Høgskulen i Innlandet har er svak nedgang.
Mastersyke?
Spørsmålet om vi har en mastersyke i Norge, har blitt debattert i flere år.
Etter at Sandra Borch (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) fikk annullert masteroppgavene sine på grunn av plagiat, har begrepet dukket opp igjen.
Men i Norge har en mindre andel av befolkningen høyere utdanning i form av mastergrad og doktorgrad, sammenlignet med andre land som for eksempel Sverige, Danmark og Finland.
Likevel opplever Alexander og flere andre studenter NRK har vært i kontakt et «masterpress».
Kristine Hammer (24)
Bachelor i HR, organisasjonspsykologi og ledelse.
Jeg har mest lyst til å jobbe til høsten. Likevel vurderer jeg å ta en master for å stille sterkere i jobbmarkedet. Jeg vil bare bli ferdig med det.
Camilla Ness (31)
Bachelor i sosiologi.
Jeg vurderer å ta master for å øke sjansene mine i arbeidslivet og for å få bedre lønn. Å ta en mastergrad er blitt mer og mer en forventning hvis man skal konkurrere om jobber, opplever jeg.
Det er lurt å investere i en mastergrad, skal vi tro Ingvild Stakkevold Reymert.
Hun er forsker og instituttleder for Handelshøyskolen ved OsloMet.
Det er nemlig slik at folk med mastergrad er ettertrakta av arbeidsgivere.
Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2023 vil omtrent halvparten av NHOs medlemsbedrifter ha ansatte med mastergrad.
I tillegg mener hun en master gir sikkerhet i en skiftende arbeidsmarked.
Anbefaler å velge det en selv vil
Rebekka Borsch er avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO.
Hun synes folk bør velge det de er mest motivert til og ikke ta master på grunn av et press.
Fordi mange jobber ikke krever masterutdanning, mener hun man fint kan gå ut i arbeidslivet og heller studere videre dersom det trengs eller er ønskelig.
Uansett verdsettes praktisk erfaring også av arbeidsgivere, ifølge NHO-direktøren.
– De unge skal ikke være bekymret for om de får jobb. Jeg tror vi vil ha behov for alle vi kan få tak i fremover, beroliger hun.
Ønsker seg et fleksibelt arbeidsliv
Bachelorstudent Alexander åpner pc-en. På skjermen står det «master i pedagogikk».
Etter siste praksis i vår ble Alexander ganske sikker på at han ikke vil jobbe som barnehagelærer hele livet, selv om han synes det er gøy.
– Å ha en mastergrad kjennes som en garanti for å sikre et mer variert arbeidsliv, sier Alexander.
Han har derfor bestemt seg:
Det blir master til høsten.
Men han vil også jobbe fulltid.
Kombinasjonen er kanskje det nærmeste han kommer det beste fra begge alternativer.
Masteren går nemlig deltid over fire år.
Alexander pakker skolesekken og forlater biblioteket. Snart skal han ta seg en real sommerferie fra teoritunge fag.
I mellomtiden skal han i et par jobbintervjuer.
Om alt går etter planen, får han både papirer og erfaring som kan komme godt med i jobbintervjuene om noen år.
