Den store kontroversen før OL i Paris har vært IOCs beslutning om å kun tillate «nøytral» russisk deltakelse.
Det har overskygget at Frankrike utelukker utøvere som bruker hijab, og at Iran tvinger sine kvinnelige utøvere til å bruke det.
At franske myndigheter har bestemt seg for å innføre masseovervåkning med kunstig intelligens og situasjonen til migrantarbeiderne har også fått lite oppmerksomhet. Hvordan stiller IOC seg til dette?
IOC anerkjenner at de har et ansvar for at menneskerettighetene respekteres både i forbindelse med OL og i hele den olympiske bevegelsen. De har stilt krav til arrangørene før Paris-OL, men hvordan følger de opp det i praksis?
Hijab og religiøse hodeplagg
I fjor annonserte den franske sportsministeren at ingen franske utøvere ville få lov til å bruke hijab under OL i Paris. Bruken av hijab har vært omstridt i Frankrike, og franske politikere har vedtatt lover for å begrense og straffe bruken av religiøse hodeplagg i ulike sfærer av samfunnet. Enkelte politikere har dessverre utnyttet debatten til å fremheve demoniserende stereotypier.
I idretten har man også, i perioder, innført forbud mot hijab. FIFA vedtok et forbud mot religiøse hodeplagg i 2007, men fjernet forbudet i 2014. Likeledes fjernet FIBA sitt forbud i 2017. Derimot har både det franske fotball- og basketballforbundet innført slike forbud, med medhold i domstolene.
Det betyr at spillere som Diaba Konaté, som tidligere var på Frankrikes ungdomslandslag, ble nødt til å velge mellom å uttrykke sin tro eller spille på landslaget.
«Det ville ødelagt hjertet mitt å måtte gi opp en av disse, men det er det de franske basketballforbundets retningslinjer tvinger meg til» fortalte hun Amnesty.
Slike forbud er en unødvendig og uforholdsmessig begrensning på ytrings- og religionsfriheten. De er diskriminerende. Likeledes er et påbud om hijab heller ikke i tråd med menneskerettighetene, og begge bryter med både det olympiske charteret og Paris 2024 sin menneskerettsstrategi.
Masseovervåkning med KI
I forbindelse med OL har Frankrike vedtatt en lov som vil gjøre lekene til et massivt angrep på retten til privatliv, nemlig ved å utvide og styrke overvåkningskapasiteten gjennom bruk av kunstig intelligens iblant annet CCTV-kameraer og droner.
Franske myndigheter risikerer også å legge til rette for brudd på andre rettigheter, slik som ytrings- og forsamlingsfriheten, samt retten til ikke å bli diskriminert.
Grundige sikkerhetsvurderinger og tiltak er nødvendig, men menneskerettighetene gjelder også under OL. Myndighetene har ikke vist at denne loven møter prinsippene om nødvendighet og forholdsmessighet, og Amnesty har etterlyst personvernstiltak, som begrensninger knyttet til formål og mengden av data som samles inn.
Hensikten med anvendelsen av denne teknologien er å identifisere «unormal eller mistenkelig» oppførsel, men hvem definerer hva som er normalt? Dette kan ha nedkjølende effekt på kritiske ytringer og protester. Dessuten er det mange eksempler på at slik teknologi uforholdsmessig rammer marginaliserte grupper.
Amnesty frykter at denne loven blir en permanent del av overvåkningsinfrastrukturen, slik man så i London, noe som kan skape en dystopi med statlig overvåkning.
Migrantarbeidere
Kritikken mot den grove utnyttelsen av migrantarbeidere i forbindelse med VM i Qatar medførte et legitimt spørsmål, om hvorvidt alt var så bra i Europa og andre regioner. Det er absolutt et spørsmål IOC bør ta med seg.
Tidligere denne måneden ble noen av samfunnets mest sårbare, migranter og andre hjemløse, kastet ut av midlertidige boliger fordi Paris skal fremstå som et glansbilde under OL.
I stedet for å tilby disse menneskene alternative boliger og sikre rettighetene deres, så er fokus på å tilby de tilreisende en opplevelse hvor de skal slippe å forholde seg til virkeligheten.
Ikke nok med det, i fjor skal en gruppe på 10 migrantarbeidere, som hevder de jobbet på byggeplasser knyttet til OL i Paris, ha saksøkt fire byggeselskap; Vinci, Eiffage, Spie Batignolles og GCC, og åtte underleverandører. Angivelig skal arbeiderne ha jobbet uten arbeids- og oppholdstillatelse, og det hevdes at de arbeidet uten kontrakt, lønnsslipper, betalt ferie eller overtidsbetaling.
Flere medier har også rapportert om migrantarbeidere som, i oktober 2023, skal ha streiket på byggeplasser knyttet til OL, på grunn av manglende kontrakter og dårlige arbeidsforhold. Ifølge Jacobin skal flere migrantarbeidere ha vunnet frem med sine krav om å få arbeids- og oppholdstillatelse.
Internasjonale idrettsorganisasjoner må være fremoverlent i spørsmål knyttet til menneskerettigheter. Ingen skal måtte lide for at vi skal kose oss med OL.
